Etter en drøy uke med det som mest av alt lignet på obligatorisk parterapi, ble Ap og Sp i dag enige om å gå hver til sitt. På forhandlingsviljen virker det som partene allerede hadde bestemt seg.Både Vedum og Støre hadde gitt seg selv så stor fallhøyde at det var vanskelig å finne en løsning uten at minst en av partene tapte ansikt. Det er gjerne et tegn på at de var ferdige med hverandre.Det er nok også et fåtall av velgerne som sørger over denne skilsmissen.Men ettervirkningene av bruddet kan bli mange og dramatiske.Støres snuoperasjonEn konsekvens av Senterpartiets exit er en endring i maktbalansen i Ap man sjelden har sett maken til. I lengre tid har sterke krefter jobbet for å skifte ut Jonas Gahr Støre som partileder. De fleste trodde vinteren skulle handle om å diskutere Støre svekkede posisjon. Men i løpet av en uke framstår Ap-lederen som sterkere enn på lenge. Ikke bare har han slått tilbake et opprør mot sin person som mange trodde var uunngåelig.
Han har også overvunnet de mange som var skeptisk til å bryte med Sp på denne saken. Han fikk tross alt stor motstand i eget sentralstyre sist uke.
I tillegg har Støre alle kort på hånda når han de neste dagene skal utnevne en rekke nye statsråder og statssekretærer.
Dette er nok ikke uka for å kutte ned på skjermtiden dersom man har en statsråd i magen.Men det handler om mer enn det banale, at drømmen om posisjoner er sterk. Selv den sterkeste Støre-kritiker kan bli dønn lojal i en regjeringsbil. Vel så viktig er at dette kan gi vitamininnsprøytning til et Arbeiderparti som nærmest har virket anemisk. Nå får de mulighet til å rendyrke sin politiske profil før valget og det er ikke fritt for at mange jubler i det stille over «endelig» å ha blitt kvitt Sp. Da blir det gjerne en «alle mann på dekk-situasjon». Man skal være svært dumdristig for da å bruke krefter på å kaste statsministeren. Selv ikke i problemenes høyborg, Ap, vil noen tenke at det er særlig lurt.Diskusjonen om Støres lederskap har nok fått et foreløpig punktum. Kan rokke ved arverekkaMen det er ikke bare Støres framtid som har fått en annen retning. Også den arverekka i Ap kan bli endret. Dersom Støre hadde trukket seg i dag, er det stor enighet om at arbeidsminister Tonje Brenna er den mest aktuelle lederkandidaten. Nå er det slett ikke gitt at tida løper fra Brenna, men flere lederkandidater kan bygges opp og melde seg på dersom Støre blir sittende. Det er eksempelvis mulig å lese ut av helseminister Jan Christian Vestres bevegelser at han slett ikke er uten ambisjoner. Å få sentrale posisjoner i politikken handler forbausende ofte om å være på rett sted til rett tid, ikke hvem som har de perfekte egenskapene. Høyt spillEn ren Ap-regjering har mange kortsiktige muligheter og ventes å gi vekst på målingene, men er slett ikke uten risiko på lengre sikt. De to viktigste innvendingene mot å bryte med Sp gjelder fortsatt.Mange har ment at dette e
Pentru o demonstrație de putere

Leave a comment