Debatten om kjønns- og seksualitetsmangfold er stadig aktuell. Som nå, etter at KrF vedtok at de vil forby regnbueflagg i norske skolegårder.
«Skoleledere skal slippe å stå i skvisen årlig med hvilke anledninger som skal flagges og ikke», heter det i begrunnelsen.
Selv om KrF-lederen er tydelig på at partiets utgangspunkt er mangfold og aksept, har mange reagert på vedtaket som det motsatte.
Nettopp dette med aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold har forskere ved NTNU Samfunnsforskning sett nærmere på.
– Boksen er for trang
Undersøkelsen viser at 3 av 10 videregåendeelever mener det ikke er aksept og toleranse for å ha en annen seksuell legning enn heterofil på skolen de går på.
Over 4 av 10 mener det ikke er aksept og toleranse på skolen for å være trans, ikke -binær eller ha en annen kjønnsidentitet enn den man er født med.
Nærmere 2500 elever fra hele landet har deltatt i undersøkelsen.
– Det er veldig trist å se, sier Jane-Victorius Bonsaksen, leder i Skeiv Ungdom.
Bonsaksen er likevel ikke overrasket.
– Vi ser jevnt over at det er lav terskel for å skille seg ut. Skeive har det jo med å skille seg ut på en eller annen måte, men det er vanskelig å passe inn når boksen er for trang. Vi ser mer av det nå enn før.
– Det er veldig vondt å se at det skal være sånn, og at det skal være så vanskelig å være ung.
Skeiv Ungdom-lederen tror videregåendeelever, og folk ellers i samfunnet, blir påvirket av hat rettet mot det skeive miljøet i sosiale medier.
– Samtidig har vi maktpersoner – både politikere og influensere, som snakker negativt om pride, om transfolk og om å være homofil. Det påvirker. Med en gang noen du ser opp til snakker negativt om det, er det plutselig ikke så kult lenger.
Bonsaksen mener vi må begynne å ta hatefulle kommentarer i sosiale medier mer på alvor.
– Det vi ser er at kommentarfelt kan gjenspeile seg i virkeligheten. Vi må slutte å prøve å skille internett og livet der fra livet i virkeligheten.
Forskeren er overrasket
Beate W. Hygen er seniorforsker for avdelingen Mangfold og inkludering ved NTNU Samfunnsforskning i Trondheim.
Hun ble overrasket da hun så tallene som kom inn fra undersøkelsen.
– At hele fire av ti sier at de er uenig i at det er aksept og toleranse, synes jeg er utrolig høyt. Jeg forventet ikke at tallene skulle være så høye. Særlig ikke fra denne aldersgruppen.
– Det gjenspeiler jo også det vi finner i Elevundersøkelsen – at den gruppen, altså de som oppgir å ha en annen kjønnsidentitet enn den de er født med, rapporterer tre ganger så mye mobbing enn andre elever. Intoleransen får faktiske konsekvenser i adferd.
«Hvis du er homofil, skal du være ganske sterk»
Hygen sier at det i ungdomstida er et stort press på det å være lik, slik at det å skille seg ut kan øke risikoen for utestengelse og negative tilbakemeldinger.
– Ungdom blir i dag eksponert for polariserte holdninger, blant annet mot transpersoner, på sosiale medier. Det kan påvirke deres egne holdninger – noe som gjenspeiles i vår undersøkelse.
På spørsmål om det er lett for elevene å skille seg ut på skolen, svarer en av lærerne i undersøkelsen slik:
«Nei, og det snakker vi mye om også. De har altfor lite kompetanse på det. Hvis du har blått hår, eller hvis du er homofil, skal du være ganske sterk.»
– Vi ser jo blant annet fra levekårsundersøkelser at de som tilhører det skeive miljøet kommer dårligere ut på for eksempel psykisk helse. Vi vet jo at det å kunne være seg selv, og bli akseptert for den man er, har betydning for hvordan vi har det, sier Hygen.
